Erica og jeg traff hverandre da vi var lange, tynne, og hengslete 5- åringer med hvite sløyfer i håret. Iført smaragdgrønne skolekjoler med stive hvite kraver, kritthvite sokker og sorte snøresko, sto vi alvorstunge sammen med våre mødre utenfor skoleporten til Fynnland Government School. Erica og jeg var barn sammen og tenåringer sammen. En av oss dro, og en av oss ble igjen, men en strøm av korrespondanse har gått frem og tilbake over ekvator i alle år. I den senere tid har vi også, rett som det er, forlatt mann og barn og dratt på jenteturer i det vi spøkefullt kaller "Africa (Darkest)".
Vi besøker tropiske hager der rød, orange og lilla bougainvillea henger gråtende over gjerder, der brennende røde hibiscus danner svære trær, og kremgule vokskledde frangipani sender ut sin søte hodepineduft. Vi tar plutselige avstikkere til hager der ingenting gror, bortsett fra en eksentrisk eiers helt usannsynlige skulpturer.
Blomsten: Sugarbush (Protea: Sør-Afrikas nasjonalblomst.) Viltvoksende: En staselig plante 2-3 meter høy med store blomster. http://protea.worldonline.co.za/sugar11.htm
Vi har besøkt pingvinkolonier, stått på kanten av bratte stup og sett langt ned på frådende bølger, tatt lange vandreturer på hvite sandstrender. Og badet i det i Indiske hav. Men bare der haibeskyttelsen er inntakt. Vi er ikke oppvokst i KwaZulu Natal for ingenting.
Kartet er lånt fra Lonely Planets internettside. Lonely Planet har en fin reisehåndbok om Sør-Afrika.
Lurer du på hvordan det er å kjøre i Sør-Afrika så kan du lese litt her:
Vi kjørte fra Johannesburg til Bergville, for det meste en lang, flat og uspennende vei, men den tar seg opp like etter skiltet der det står Welcome to KwaZulu Natal, Kingdom of the Zulus. Der tok vi av hovedveien og kjørte sør-vest og inn i fjellheimen mot grensen til Lesotho.
Omtale om Kwa Zulu-Natal, Zulu Kingdom: http://www.startsiden.no/sok/index.html?lr=&q=Welcome%20to%20Kwa%20Zulu%20Natal%20-%20The%20Kingdom%20of%20the%20Zulu
Like etter dette møtet fikk vi øye på Drakensbergfjellene. Mange av toppene er mer enn 3000 meter over havet, så det er et mektig syn. Cathedral Peak Hotel var vår base: http://www.cathedralpeak.co.za/ .
I en periode i 1830-årene humpet uttallige oksekjerrer på det veiløse terrenget, med 10 000 Voortrekkers (boere) på flukt fra britene, som hadde annektert det hollandske kapp-provinsen. Diamanter fantes i tusentall i Kimberley, gull- og kull-rikdommer i Johannesburg, og de britiske koloniherrene ville ha total kontroll. På en av disse oksekjerrene satt det en liten boergutt som plutselig ropte "Pappie, Pappie! Kyk!" Se, pappa! Der, i horisonten så de begge omrisset av en diger drage som tegnet seg truende opp mot himmelen. De spisse taggene stakk opp i alle retninger, grønne og skrekkinngytende, og begge bedyret at de så en røyksky bryte ut fra dragens ildsprutende gap. Da tåken lettet, og solen brøt seg en flammende bane mellom toppene, trådte de mektige fjellene frem og fikk navnet Drakensberg.
På zulu heter fjellkjeden Ukhahlamba - barrieren. Zuluene så for seg fjellene som en uigjennomtrengelig rekke spydspisser.
Sør-Afrika var en britisk koloni i flere hundre år, og ingensteder var mer britisk enn KwaZulu Natal. (Til og med nå snakker mange om "home", til tross for at de aldri har satt sine ben i Storbritannia. )Derfor er de fleste steder oppkalt etter britiske krigshelter, dvs britiske ledere som har sørget for å få drept flest mulig zuluer eller boere. Her i Drakensbergfjellene er fem fjelltopper oppkalt etter fem britiske offiserer som døde i den tragiske kampen mot Kong Langalibalele av AmaHlubi- stammen. Det sies ikke så mye om AmaHlubi tapene: "More than 200 young men, women and children were killed, cattle valued in today's terms at R21m were slaughtered and villages destroyed."
(http://routesandroots.blogspot.com/2005/04/king-langalibalele-of-amahlubi.html)
I 1870-årene ble Kong Langalibaleles menn utkommandert til å danne arbeidsgjenger for den britiske koloniregjering. De ble tilbudt geværer som betaling. Plutselig forlangte britene at Kong Langalibalele skulle dra til Pietermaritzburg personlig og registrere disse geværene. Han nektet, ble jaget over Drakensberg av en enorm britisk hær, ble tatt i Lesotho og, som sin etterkommer, Nelson Mandela, sendt til Robben Island. Først i 2004 innrømmet den britiske regjering at dette var en stor urett, og British High Commissioner to South Africa, Ann Grant, leverte tilbake en stol, en leopardskinn cape og en stav, Kong Langalilabeles kongesymboler, som hun la på graven (!).
Erica var ikke blid da jeg dukket opp første dag i ført T-skjorte og shorts, og ramset opp navnene på de 24 typer slanger som bor i Drakensberg, flere dødelige og få vennligsinnet. Men jeg pekte på den fine stien, og gikk ufortrødent videre.
Om slanger i området: http://www.ecotravel.co.za/regions/southern-drakensberg/reptiles.htm
Men sant å si så var jeg ikke så veldig høy i hatten hver gang vi hørte at det raslet i gresset, og det var et par ganger jeg mente at jeg så et haleparti forsvinne nedi en fjellsprekke.
Det var litt tidlig på året, men ville blomster fantes overalt.
Disse majestetiske ville blomstene fant vi overalt på våre turer.
Viltvoksende Lesotho Red Hot Poker ("glødende ildraker" - Knipfolia). Staselig blomst. Det finnes flere sorter knipfolia, også hageblomster.
http://www.diggingdog.com/pages2/kniphofia.php
Det var ikke alltid så greit å se hva som var fugl og hva som var blomst. Og vi som hadde gått på skole sammen mimret om biologilæreren som inprentet oss at det var nettopp det som var poenget: Fuglene skulle tro at blomstene var en artsfrende: "Cross pollination, class. Remember, cross pollination."
Litt senere på året kommer alle disse protea i blomst samtidig. For et syn det må være!
Etter hvert ble stien noe mer komplisert, og Erica minnet meg på at slanger klatrer trær, så det var ikke så helt lurt å gripe fatt i vilkårlige grener og kvister for å holde balansen.
Trange juv og elveleier vekslet med snille undulerende daler - og blomster, overalt, blomster.
Bottle Brush - Flammende rød flaskekost.
http://www.plantzafrica.com/plantefg/greyia.htm
Det ble en del klatring, og Erica minnet meg på at slanger elsker å ligge på steiner i solen.
Det var temmelig varmt, så vi hadde mange raster.
Her ved Doreen Falls, et par km fra hotellet.
Her benyttet Erica anledningen til å minne meg på at slanger er gode svømmere.
Igjen kom vi ut til snille daler og vakre blomster.
Blomsten ovenfor vokste overalt, jeg kan ikke navnet på den. Den til høyre dukket opp en gang i blant, jeg har ikke klart å finne ut hva den heter, men tror det må være en type av den viltvoksende Sør-Afrikanske gule iris.
Lunsjen tok vi sittende på afrikansk jord og afrikanske trerøtter.
Vi opplevde noen fantastiske Coral Trees langs ruten:
Det var ikke langt i mellom rastene. Det bare virket sånn. Heldigvis var det mange områder med svalere vind og skyggefulle trær. Siste rast før ferden går tilbake til hotellet.
Hotellet har en vakker hage, og har tydeligvis ingen problemer med å få tropiske og alpine planter til å trives side om side.
Da vi kom tilbake til hotellet var det enkelt å bli fanget inn av hotellets 1930-talls koloni-stemning.
Det er mye å opplevde i Drakensberg, og jeg vil trekke frem San-maleriene spesielt.
Sanfolket var et fredelig vandrende folk som fulgte de gigantiske flokkene med eland (største type antelope). Europeerne jaktet på, og slaktet, både Sanfolket og elandantelopene. Antelopene overlevde, men Sanfolket, med sine pil og buer er borte. Det eneste minnet etter dem er tusenvis av fantastiske hulemalerier.
http://www.bradshawfoundation.com/south_africa/south_africa_gallery.php
En annen veldig fin opplevelse er Drakensberg Boys' Choir. Denne youtuben er helt fantastisk: http://www.youtube.com/watch?v=saJmOw0GGyI
Nedenfor skal jeg gi noen råd mht blomsteropplevelser. Helt til slutt skal jeg skrive litt om noen Sør-Afrikanske romaner jeg har hatt stor glede av.
Blomster
http://www.cavern.co.za/botanic.php: Neste gang jeg drar til Drakensberg, skal jeg bo på Cavern. Her har de blomsterturer, blomstermalingturer, og "nature walks". Jeg skal spesielt se etter turer arrangert av den berømte botanikeren og kunstneren, Elsa Pooley:
http://www.pooley.co.za/
Om protea: http://protea.worldonline.co.za/sugar11.htm
Botaniske hager i KwaZulu Natal:
http://www.durbanbotanicgardens.org.za/about-us.html
Om Drakensberg generelt: http://members.virtualtourist.com/m/26974/21f2a2/
Anbefalte Sør-Afrikanske bøker:
Den første setningen i denne boka er: Monare lived. Og den siste setningen er Monare died. Disse to setningene gjorde stort inntrykk på meg da jeg leste boka som tenåring. Boka var forbudt i Sør-Afrika i mange år. Den handler om en enkel Basuto (fra Lesotho) mann som drar til en storby i
Sør-Afrika. Det skulle han aldri ha gjort. "Blanket" viser til den tradisjonelle klesdrakten i Lesotho - det er et kaldt fjell-land, og folket går kledd i fargerike ulltepper.
I 1850 forkynte Ngonqwesi, en Xhosa ungjente, at hun hadde hatt en drøm der Xhosa-folket ble beordret av sine forfedre til å slakte alle husdyrene, brenne alt som var av matvekster, hus og eiendeler. Da kom forfedrene tilbake i sine millioner, for å jage de hvite inntrengerne på havet. Xhosa-folket fulgte hennes råd, noe som førte til en fryktelig sultkatastrofe. Jeg anbefaler også boka: She Plays with the Darkness.
Jegerens hjerte er en fin Sør-Afrikansk krimroman.
Vanessa Del Fabbro har skrevet en serie bøker som former en
slektssaga.
De fleste har nok lest Alan Patons store bok Gråt mitt elskede land. Jeg anbefaler alle hans bøker, bl.a. hans selvbiografi:
Andre bøker som er verdt å lese:
Thomas Mokopu Mofolo: Chaka
Etienne Van Heerden: Ancestral Voices
Så har vi selvfølgelig de store: Nadine Gordimer, J. Coetzee, Andrè Brink.
Her er en link til dere som kunne tenke seg å ta en litterær vandring i KwaZulu Natal:
