Om Lovund, lundefugler, og om å leve så lenge du lever

Det er rart med Stjernetrær. Noen ganger kommer de til deg uten at du ber om det. Du vet ikke noe om dem så du har aldri oppsøkt dem. Så, en dag, helt plutselig, står det der, Stjernetreet, og du bare tar i mot det, og tenker, ja, der er det jo!  Andre ganger har de ligget og små-ulmet i sinnet ditt i mange mange år, og du vet at en gang kommer du til å oppleve dem.

Felles for alle Stjernetrær er at når du først har opplevd dem mister du dem aldri. Hele livet kan du når som helst hente dem frem og varme deg på dem.

Rett før påske opplevde jeg et nok et Stjernetre, og dette skal jeg skrive litt om her. Da må jeg fortelle litt om lundefuglen:

Atlantic Puffin

(Dette bildet er tatt fra Wikipedia.)

Lundefuglen er en artig, hemmelighetsfull og tapper liten skapning. Vinteren tilbringer den langt ute på havet, den er grå, den er usosial, den har mer enn nok med seg selv og kampen om å holde seg i live.

Men så kommer våren, og lundefuglen tar på seg det flotte røde nebbet sitt, gjør avtaler med sine artsfrender, og en gang i april drar de allemannalle på en eventyrlig pakkereise til sine respektive fedreland.  I uigjennomtrengelig fjellterreng, langt inn i steinura sirkler de rundt i flokk til de finner frem til èn spesiell hule - blant tusenvis av identiske huler - den hulen de hadde året før. Finner de ikke hulen sin den første ettermiddagen, flyr de til havs igjen og kommer tilbake ettermiddagen etter. Så legger hvert par ett eneste egg. Moren og faren deler på å ruge på dette ene, dyrebare egget, og overvåker det med stor kjærlighet og omsorg.  Så, en gang på høsten klekker egget ut. Kort tid etter legger foreldrene på ving, og forlater den lille hjelpeløse skapningen alene på fjellsiden, der havørnen kretser og sultne måker søker etter mat. Lundefuglungen flakser og går, løper og småflyr - den gjør det den kan for å komme seg til havs.  En del av dem klarer det, og flyr avgårde med flokken. Så er hele kretsløpet i gang igjen.

Dette har jeg lest om i mange år. Jeg har fulgt med lundefuglens ankomsttider til Norge. Jeg har besøkt dem på Runde. Da kravlet vi opp på fjellet ved 11- tiden om kvelden for å se dem komme flyvende tilbake til reiret etter en dags matjakt på sjøen. Det er en stor opplevelse - du hutrer i halvmørke med kikkert og kamera, det er dramatiske stup på alle kanter, solnedgangen glitrer på havet,  fuglene flyr inn, du tar en slurk kakao fra termosen, puster sjøluft, og bare er.

Vi var på Runde midt på sommeren, noen av lundefuglene tok seg en dukkert på tilbakeveien, andre dro rett hjem til sine små huler i ura.


Lundkommardagen på Lovund

Den 12. april i år dro jeg til Lovund for å oppleve Lundkommardagen, som er offisielt den 14. april. Da sier tradisjonen at kl. 16.30 kommer lundefuglene i sine hundretusener inn fra havet og søker seg til sine hulrom i ura.

Lovund er en liten øy i Nordland, langt ute i havet. Det er 2 timer med hurtigbåt fra Sandnessjøen, eller 5 timer med hurtigbåt fra Bodø, jeg valgte det siste. Det var en fantastisk båttur gjennom noe av det vakreste naturen kan tilby.

 Morgenen etter ankomsten tok jeg på meg alt jeg hadde av varme klær, pakket regntøy i sekken og dro opp på fjellet for å orientere meg. Det var vekslende vær og sterk vind. Stien var godt skiltet, og for vanlige mennesker er det lettgått terreng. For meg var det noe mer strabasiøst.

 På vei mot toppen møtte jeg et syn som kan ta pusten fra de mest garvede reisende. Du kan se Træna, du kan se mange vakre øyer og skjær. Lovundfjellet, havet, og de snødekte fjellene på andre siden av sjøen, er et syn jeg aldri glemmer.


Da jeg kom på toppen satte jeg meg på en stein like ved to vakre skulpturer. Ofte virker kunst forstyrrende på naturopplevelsen, men ikke her. Her var de små, og laget med nennsomme hender, slik at de gled inn i naturen og ble en del av den. 

På ettermiddagen dro jeg opp på fjellet igjen. Lundkommardagen har et flott program, men tilbud om guidet tur, men jeg ville gå i mitt eget tempo. Da jeg kom på toppen, blåste det enda mer enn på formiddagen, jeg hadde min fulle hyre med å holde fast på sakene mine. Hvis jeg tok av meg en vante måtte jeg holde den fast, sitteunderlaget mitt strøk til havs, og jeg selv ble blåst overende. Jeg kavet en del for å komme meg på beina igjen. Dette var ikke helt ufarlig for det var store og små stup på alle kanter.



Jeg begynte å lure på om dette egentlig var så veldig smart, men så kom sola opp igjen og skinte på havet, jeg fant meg en liten grop, satte meg på ryggsekken, tok frem kvikklunsjen og vannflasken, og så på havørnen som kretset nedenfor, og måken som fløy over den og ertet den opp.

Plutselig la jeg merke til noen små prikker langt ute der himmel og hav møtes. Så formet de seg til en liten lundefuglflokk som kretset forbi meg, sirklet rundt fjellet, og forsvant til havs igjen.



Så var det bare meg og fjellet en stund til. Så samlet prikkene seg igjen på horisonten, og nå kom de: Tusenvis av lundefugl som en tornado fra havet. De sirklet rundt fjellet sitt, noen fant kanskje hulen sin, de fleste dro tilbake til havet.  Der slo de seg sammen med enda flere, og kom tilbake som større og større tornadoer. Lundefugler er ingen bråkete typer, de fløy taust over hodet mitt, det er et under at de bittesmå vingene kan holde dem oppe.




Der lå jeg i nærmere fire timer, jeg tok noen bilder, men det var strevsomt å holde fast på kamera og vanter og skjerf i den sterke vinden, og selv om lundefugler har små vinger, flyr de i en rasende fart. Derfor lå jeg for det meste og bare SÅ.
Jeg fikk en ro i sjelen ved å se på dette naturens underverk - når du opplever noe slikt føler du deg som den du er, en naturlig del av et uendelig kretsløp.

Jeg trodde jeg var helt alene, men plutselig sto det en mann bøyd over meg, han lurte på om jeg var OK. Jeg kunne bare svare at jeg var mer en OK. Jeg hadde det helt helt topp.




Dagen etter var selveste Lundkommardagen. Jeg dro tidlig til fjells, fant en noe lunere grop, og la meg til for bare å nyte naturen. Etter hvert kom det en masse mennesker til, både barn og voksne, og der satt vi da med kameraer og kikkerter og bankende hjerter. Og lundefuglene sviktet oss ikke.

Det var hyggelig å se alle som kom til - voksne, ungdom, og familier med barn. Akkurat da  lundefuglene begynte å synes over horisonten begynte en liten jente å synge "Alle fugler, små de er, kommet nu tilbake."  Også et fint minne.



Bildene i mitt indre øye kan ingen ta i fra meg, jeg kan hente dem frem uten hjelp av data eller kamera når som helst, hvor som helst.

Øya Lovund er en vakker øy med et meget velfungerende samfunn. Det bor ca 400 mennesker der, med en gjennomsnittsalder på 27 år. Barnehagen har over 50 barn, de har en ungdomsskole og omsorgsboliger. De har livskraftig industri.  Det virker som et samfunn som syder av optimisme og pågangsmot. De har en enkel vakker kirke og et lærerikt kystkultursenter. Og en stor og fin Joker-butikk, med hyggelige ansatte og et godt vareutvalg.

Det er sikkert fantastisk å være der på sommeren, men fint også ved andre årstider, det er fine turmuligheter til fots og med båt.


  Jeg tror jeg møtte en lundehund på Lovund, det var ingen mennesker å spørre akkurat da, og jeg håper det er greit at jeg bruker bildet jeg tok. Lundehunden er en veldig sjelden norsk rase, den er spesiell i det den har 6 klør.

Petter Dass forteller at i gamle dager, da lundefuglen var viktig matauk, ble spesielle lundehunder sendt i lundetunnellene i ura for å hente ut fuglene. Hundene grep da fatt i en av fuglene, og dro. Det er en rørende beretning: Lundefuglen bak den fangede fuglen tok tak stjerten dens og holdt igjen. Fuglen bak den igjen, tok fatt i stjerten dens, og til slutt kunne en eneste lundehund slepe ut tolv eller tretten fugler på en gang. Petter Dass sier at han tolker dette slik: "At hvert Creatur det vil holde til Ven/Sin' egne og dennem forsvare." 

Lovund RorbuHotell var en fin opplevelse. På mine Stjernetrær-turer reiser jeg ofte alene, og legger alltid merke til hvordan alenereisende damer som meg blir behandlet - det kan være så ymse, vi er en sjelden art, og det er ikke alltid vi er målgruppen, for å si det sånn. 

Sivert og de ansatte på hotellet var omsorgsfulle, vennlige og profesjonelle. Jeg bodde i en nydelig rorbu, med stue/kjøkken, soverom og bad, med terrasse, sjøen og verdens vakreste utsikt rett utenfor døra.
Jeg satte stor pris på informasjonsbrosjyren som lå på rommet, med opptegnet kart og turforslag.

De hadde et flott program for Lundkommardagen, med omvisning på øya, foredrag, glasskunstutstilling og underholdning på kvelden. Jeg har "lånt" et par av stand-up vitsene, og gjør nå stor suksess i lystige lag.




Jeg kom i snakk med noen Lovundfolk på kvelden, jeg er takknemlig for at de tok kontakt, de var varme, gode og kunnskapsrike mennesker som jeg trivdes veldig godt med.

Maten på hotellet var nydelig. God frokost (og hvis du våkner før den begynner, kan du forsyne deg selv med frokost fra kjøleskap og kaffemaskin). Til middag spiste jeg stekte torsketunger to kvelder, og grillet kveite den tredje. Alt sammen flott presentert og med praktfull smak.

Hotellet hadde vakre fellesrom med pianounderholdning, og panoramavinduer slik at du kunne se utover sjøen mens du nippet til hvitvinen. Jeg satte også stor pris på at jeg, selv om jeg var alene, som en selvfølge fikk en hel mugge med iskaldt vann. Slike småting er viktigere enn mange tror.



Været. Vi hadde så å si allslags vær, men jeg har med tiden blitt veldig glad i allslags vær, og når vinden og regnet pisket meg i ansiktet tenkte jeg, som de amerikanske hillbillyene: Ya ain't daid, til ya daid. (Skole-engelsk: You're not dead, until you're dead.) Du føler at du lever. På fuglefjellet, på senettermiddagen, kom solen frem, den skinte fra blå himmel og gjennom sølvskyer, og havet glitret.



Kl. 6.30 på fredag morgen i førte jeg meg min dyre Helly Hansen regnbukse og min billige Claes Ohlsson regnponcho (kr 29.50, anbefales), sa adjø, og vandret sakte nedover til ferjeleiet. Der ventet en behagelig båtreise og vakker musikk på iPoden.  Og den vidunderlige følelsen du har når du har opplevd et Stjernetre - nok en gang.

Min reise:

Jeg tok SAS til Bodø og Norwegian tilbake: (Halvannen time hver vei, ca. 2000 kroner).
Så tok jeg hurtigbåt, MS Salten, (en nydelig, komfortabel båt, alle reisesykepillene forble ubrukt) til Onøy og byttet til Lovund (ca 5 timer hver vei, ca 1000 kroner tur /retur).  

Og jeg bodde på Lovund RorbuHotell  i 3 netter. http://www.lovund.no/

Jeg er ikke glad i å ringe, så jeg ordnet alt på data. Jeg fikk god info på diverse nettsider, bl.a. http://www.lovund.no/index.php?1=arrangement&2=lundkommardagen. Men det hadde, så klart, vært enklere å ringe, fordi det er litt plundrete for uinnvidde å forholde seg til båtbytte, korrespondanser, og generell logistikk.

Opplegget for Lundkommardagen fant jeg her: http://www.lovund.net/userimages/Lundkommardagen/Lundkommardagprogram2011.pdf