fredag 18. mars 2011

Om lepper, bryster og kjærlighet og sånn

Hvis noen spør oss hva vi ønsker å bli elsket for, vil nok de aller fleste av oss si at vi ønsker å bli elsket for den vi er. Så spørs det jo, om det faktisk er det vi blir elsket for. Det kan jo godt tenkes at vi blir elsket for noe ganske annet, utseendet, pengene, status, eller at vi simpelthen var på riktig sted til riktig tid, da vedkommende var programmert for å elske, for eksempel. Det kan jo også godt tenkes at den vi elsker synes at vi er ganske ok, og kunne gjerne tenke seg å beholde noe ved oss, men endre noen små (?) ting her og der. Shakespeare er helt klar på hva han synes om dette. Jeg har lekt meg litt i dag med å oversette en av hans sonnetter til norsk, og tatt meg den friheten å skrive et dikt som han kunne ha skrevet, men som han heldigvis ikke gjorde.

Her er min oversettelse av Shakespeares dikt:

MIN ELSKEDE

Min elskedes øyne ligner absolutt ikke solen
Koral er rødere enn hennes lepper
Hvis snø er hvit, da er brystene hennes oppkastfargede
Hvis hår er (stål)tråd, så vokser det sorte (stål)tråder på hennes hode
Jeg har sett damaskroser, røde og hvite
Men ingen slike roser ser jeg i hennes kinn
Og jeg må (i ærlighetens navn) si
At det er mer glede i enkelte parfymer
Enn i det som stinker fra min elskedes munn
Jeg elsker å høre henne snakke, men jeg vet godt
At musikk har en mer behagelig lyd
Jeg går med på at jeg aldri har sett en gudinnes gange
Min elskede tråkker med tunge skritt,
Men allikevel, ved himmelen, jeg synes at min elskede
Er så sjelden og ekte at hun ikke kan sammenlignes med noen.


Og her er diktet som Shakespeare kunne ha skrevet, men ikke gjorde. Men det har jeg gjort.

MY LOVE

My mistress' eyedrops make her eyes glow
Lipstick makes her lips red as coral
Her silicon breasts are powdered white
Her hair is styled, conditioned and dyed
I have seen damask roses, red and white.
And with her rouge on, her cheeks are red
Her breath smells like mint drops
And she has this little-girl voice
She puts on so she sounds like music
Ok, Ok, I've never seen a goddess walk
My mistress has this artificial sexy walk
And I must say that I love her
But only when she is not her real self.


Shakespeares eget dikt:

MY MISTRESS' EYES

My mistress' eyes are nothing like the sun
Coral is far more red than her lips' red
If snow be white, why then her breasts are dun
If hairs be wires, black wires grow on her head.
I have seen roses damasked, red and white
But no such roses see I in her cheeks
And in some perfumes is there more delight
Than in the breath that from my mistress reeks.
I love to hear her speak, yet well I know
That music hath a far more pleasing sound
I grant I never saw a goddess go
My mistress when she walks treads on the ground
And yet, by heaven, I think my love as rare,
As any she belied with false compare.

Jeg har på følelsen at vi alle foretrekker Shakespeares dikt fremfor mitt. Og godt er det.

5 kommentarer:

  1. Du verden...det var da et flott dikt Gerd!

    SvarSlett
  2. Jeg har møtt mange som har blitt ganske forarget over Shakespeares "My Mistress' Eyes". De synes han kunne ha sagt noe penere enn at hans elskede har dårlig ånde og begge beina plantet på jorda.

    Så, 500 år etter, har jeg tatt Shakespeare i forsvar ved å skrive diktet han aldri skrev. I og med at jeg lever og skriver i dag, blir mitt språk og innfallsvinkel noe annerledes enn Shakespeares. Kjenner jeg den godeste William rett, så satt han pris på litt røft språk og friske moderne vendinger. Han var jo ganske frisk selv, og mye av det vi nå oppfatter som skjør og vakker poesi, inneholdt ganske vågale ord og uttrykk i hans tid - de har bare skiftet mening med tiden.

    SvarSlett
  3. Herlig Gerd! Jeg både sitter her og humrer og ler litt samtidig som du gir meg ting å tenke og grunne over, og det liker jeg! Jeg må tilstå jeg ikke er så bevandret i Shakespear etter at jeg ble pådyttet det på en veldig engelsk skole i Israel. Vi dissikerte hans dikt og det var vanskelige ord som jeg aldri hadde hørt om og ikke engang fant i noen ordbok. Da var det langt bedre å konsentrere seg om Danny med det mørke håret som satt foran meg i klasse og som jeg var superforelsket i. Bare synd at han var homofil.

    Det er jo derfor enda gledeligere at du drar gammer'n frem igjen i både gammel og ny versjon. Tusen takk for diktet, du er utrolig!

    SvarSlett
  4. Jeg sitter og humrer her jeg sitter ... Herlig innlegg, Gerd! ;-)

    SvarSlett
  5. Takk for hyggelige kommentarer! Jeg kjenner til det du nevner, Tonje! Skolen har nok ødelagt gleden for mange. Ikke for å snakke om regissører som kjører de samme gamle tolkningene og oppsettene. Jeg så et TV program en gang der daværende rektor på teaterskolen instruerte vordende skuespillere. 'Når det gjelder Shakespeare', sa hun, må man si "hjerrrrte" ikke "hjerte".' (Tror Shakespeare hadde gremmet seg!) Det fine med klassikere er at de kan spilles på ethvert språk og settingen kan overføres til enhver tid - og de er like gyldige.

    SvarSlett